Oppvaskmaskinen

Jeg bor i et kollektiv med fem andre studenter. Vi har det veldig hyggelig sammen og er stort sett på samme bølgelengde når det gjelder regler og ansvar for fellesarealene. Likevel er det et område som oftere enn andre kommer opp som samtaleemne – oppvaskmaskinen. Oppvaskmaskinen er vårt veldig lite ekstreme tilfelle av et sosialt dilemma, og jeg tror flere kan kjenne seg igjen i dette.

Sosiale dilemma som sosiologisk begrep omfatter blant annet teoriene om allmenningens tragedie og gratispassasjeren. Allmenningens tragedie oppstår når enkeltindivid handler ut fra sine egne, private interesser og formål, og disse egeninteressene ikke går i overensstemmelse med kollektivets fellesinteresser. Det er ikke full tragedie om dette skjer en gang i blant. Problemet oppstår om mange eller alle, tenker at det gjør vel ingenting om jeg gjør dette denne ene gangen, og så tenker de andre helt likt! Og da utgjør det plutselig veldig mye for fellesskapet. Gratispassasjeren er vel noe vi fleste har fått muligheten til å møte en eller annen gang i løpet av livet. Eller kanskje vært det selv? Gratispassasjeren er den personen som nyter av andres bidrag til fellesskapet, uten å bidra selv.

Disse teoriene er tradisjonelt brukt i miljø eller økonomiske sammenhenger, så dette blir et forsøk på å vri det over på en helt enkel hverdagslig situasjon folk kan kjenne seg igjen i, hvor fellesressursen i dette tilfellet er et ryddig kjøkken og rene kopper i skapene. Here we go.

Du har nettopp spist frokost før du skal på skolen. På kjøkkenet er vaskemaskinen ferdig og stappfull av rene kopper. Du ser at noen allerede har vært der og sett den fulle maskina, ikke tatt ut koppene, men satt sine egne på benken. Du har det egentlig ganske travelt selv og vurderer om det passer deg i dag å bortprioritere matpakke for å rekke å ta ut av oppvaskmaskinen før du løper til bussen. Hva som er i din egeninteresse er vel ganske selvsagt, du har ikke veldig lyst til å stresse unødvendig for å ta ut av maskina. Noen andre kan ta den i dag. Så du setter frokostkoppene dine på benken sammen med de andre, lager deg mat og stikker på skolen. Det var tross alt kun en skål og en skje, det er liksom begrenset hvor mye ekstra rot det blir av det.

img_6295

Foto: Privat

Dette kan ses i lys av den amerikanske sosiologen Granovetter sin terskelteori. Teorien går ut på hvordan fordelingen av terskler fra null og oppover mellom personene er avgjørende for hvilke normer som blir gjeldende. I dette tilfelle handler det om hvilke normer vi i kollektivet har for oppvaskmaskinen og skittenkopper, og terskel null vil her tilsi at man lar være og ta ut av maskinen. Som vi så i tilfellet over, hadde den første personen oppe den morgenen (dessverre) terskel null, og bidro til å øke opplevelsen av at vi i dette kollektivet synes det er helt greit å ikke ta maskina, null stress, og dermed blir det lettere for neste person å gjøre det samme, selv om man ikke har like lav terskel selv. Så, for å kunne endre denne opplevelsen (eller påbegynnende normen), er kollektivet avhengig av en fordeling av terskler mellom studentene, slik at det neste morgen er mulighet for at en med høyere terskel står opp først, slik at sannsynligheten for at maskinen blir tatt blir høyere. Skjer dette mange nok ganger kan en ny norm ta form som tilsier at man tar ut av maskina, og denne normen kan internaliseres hos alle i kollektivet (drømmen, eller hva?).

Du kommer hjem senere på dagen, og de andre i kollektivet har tydeligvis hatt det like travelt som deg denne morgenen, noe kjøkkenbenken full av skittenkopper er et fint bevis på. Oppvaskmaskinen er satt litt på gløtt, fortsatt full, og terskelen for å ta fatt på oppgaven blir bare høyere og høyere (eller lavere og lavere) jo flere skitne kopper som samles opp på benken i løpet av dagen. Alle visste at dette kunne skje, men alle handlet likevel på samme måte. Selv om du ikke tok den selv, tar du deg kanskje i å irritere deg over at ingen av de andre tok den heller. Tillit er en sentral faktor her og tillit kan ses på som et sosialt kapital i kollektivet. Tillit til at andre tar ansvar, slik at man slipper å føre kontroll over hvem som gjør hva, for det trenger liksom ikke være nødvendig for en enkel oppgave som å ta ut av oppvaskmaskinen. Man kan her se kollektivet som et system, hvor tilliten som sosial kapital blir et fellesgode av ressurser, og kjennetegner kollektivets kvalitet og funksjonsevne.

Når du ender opp med å måtte rydde på slutten av dagen:

sa%cc%8a-sott

Illustrasjon: Hanne Sigbjørnsen

Så der har du det – allmenningens tragedie i en ganske udramatisk case, men en case som kan sette lys på hvordan en så simpel oppgave kan utarte en utfordring og bli et irritasjonsmoment i et kollektiv.


 

Henriksen, I. M. (2015). Kafépupp. Sosiologisk tidsskrift, 23(3), 149-170

Hessen, Dag O. (2015, 29.10). Tillit, likhet og allmenningens tragedie. Agenda Magasin. Hentet fra: http://agendamagasin.no/kommentarer/tillit-likhet-og-allmenningens-tragedie/

Schiefloe, P. M. (2011). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Å være samboer.

pixabay.com/no/oppvaskmaskin-kjøkkenutstyr-vask-1772579/

Advertisements

5 thoughts on “Oppvaskmaskinen

  1. Kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen av kollektivlivet ditt her. Selv bor jeg i et kollektiv med fem andre, éi jente og fire gutter. Etter min erfaring kommer det helt an på type personligheter og hvilke vaner de er vant med som skaper kollektivdynamikken når det gjelder det å holde det rent. Så om det er gutt eller jente spiller ikke noen stor rolle, fordi gutter kan være like renslige som jenter eller jenter kan være like uryddige som gutter. Så stereotypier om kjønnets betydning på hjemmefronten i henhold til renslighet/ryddighet er ihvertfall for meg uviktig. Løsningen vår er å ordne en vakseliste som henges opp på kjøleskapsveggen. Selv om den fungerer bra, har det opptått nye problemer i vårt kollektiv. Nemlig, hvem tar ansvar for å handle ny pakke med toalettpapir når siste rull allerede henger på sin plass? Noen som har en løsning på dette? Synes dette er et bra innlegg i tillegg til at det er et fenomen de fleste kjenner seg igjen i. Du har også greid å knytte temaet opp til teorier om allmenningens tragedie, gratispassasjer, tillit og sosial kapital. Fortsett sånn! Mvh, Døtrene til Marx.

    Lik

  2. Morsomt innlegg, syns det er kult hvordan du bruker et slikt hverdagslige eksempel som mange (inkludert meg selv) kjenner seg igjen i! Jeg bodde selv i kollektiv i 1,5 år og så flyttet jeg til leilighet. Jeg må si at noe av det beste er å slippe dette maset om vasking, rydding, oppvaskmaskin osv (ja, jeg var «husmora» som maste på de andre guttene…). Derimot har jeg ikke oppvaskmaskin nå lengre, så nå er heller spørsmålet om det er jeg eller kjæresten som skal vaske opp. Likevel løser dette seg som regel enkelt, ettersom vi kun er to stykker og det blir klarere hvem som gjør hvor mye. Man kan se det utifra social exchange theory: man vil forsøke å skape et gjensidig forhold der belønningene er lik kostnadene. Med andre ord: man vil jo «ta» like mye som man «gir» i et forhold – enten det er venne-, kjæreste- eller kollektivforhold. Men jo flere parter man er i et kollektiv, jo vanskeligere blir det kanskje å se hvem som tar mest og hvem som gir mest. Og det blir lettere å sluntre unna – enten det er bevisst eller ubevisst. Jeg er ihverfall glad jeg slipper slike sosiale dilemmaer 🙂

    – Oda, EK

    Lik

  3. Det som er spesielt vanskelig når det gjelder oppvaskmaskinen og andre gjøremål i kollektivet, er at vi har så forskjellig toleranse på rot. Noen ønsker å ha det ryddig rundt seg, og noen kan godt leve med fjell av skitten oppvask stablet bortover kjøkkenbenken. Men det er vel ikke rettferdig at det er de som ønsker at det skal se litt ryddig ut som skal vaske, hele tiden? Hos oss ble også løsningen vaskeliste, som sikkert har vært redningen for mange kollektiver over hele landet!
    Uansett, du skriver bra og interessant, og jeg liker veldig godt måten du blander teori inn i et kjøkkenredskap, som man gjerne ikke er det første man tenker på når man tenker sosiologisk fenomen.
    Hilsen Typisk norsk

    Lik

  4. Kjenner meg veldig igjen når det kommer til oppvaskmaskin i kollektiv. Hos oss er det ofte «hvem kan stable høyest» på benken. Det er litt stress å ta ut av maskinen, men noen må jo gjøre det. Hos oss har vi et avkryssningsskjema hvor vi krysser av for hver oppgave vi har gjort i fellesarealet som feks å ta ut av maskina. Det er en liten motivasjon det å ha flest streker.

    Synes innlegget er bra skrevet og med bra bruk av teori. Et innlegg de fleste som bor i kollektiv kan kjenne seg igjen i. Liker spesielt bruken av terskelteori her. Har aldri tenkt på det på den måten før. Veldig interessant.

    – Mailen, hverdagssosiologi

    Lik

  5. Det virker som de fleste har en form for et vaskesystem hengene på kjøleskapsdøren, men at de som har vaskeuke likevel greier å unngå sin uke. Ofte blir det de samme personene i kollektivet som vasker og de samme personere som sniker seg unna på et eller annet vis. Dermed er det lett for at vi som vansker irriterer oss grønne over de som ikke tar sin uke, og slik kan vi få et bilde eller en liste i hodet hvor vi rangerer enkeltpersoner som ikke bidrar til fellesskapet. Både rangordning i et hierarkisk system og makt i form av straff eller belønning som en løsning på fullførte arbeidsoppgaver burde ha blitt en tradisjon i studentkollektivene. Her lufter jeg bare mine tanker. Selv om det er litt på tampen er det fullt mulig å si litt om hvordan du og de i kollektivet ditt ville ha løst problemet. Kanskje må man gå så langt som å ha kollektivmøter for å bli enige?! Mvh, Døtrene til Marx.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s